Villa til salgs i La Redondela, Isla Cristina, Huelva

I en stille gate i La Redondela, noen få minutter fra strendene på Isla Cristina og en time fra den portugisiske Algarve, står et hus som ikke ligner noe annet langs kysten av Huelva. Det er ikke en bolig bygget i serie og pyntet med detaljer: det er et verk som er planlagt, tegnet og utført for hånd i årevis av eieren, som ønsket å samle lagene som har preget denne jorden – fønikisk, tarsisk, romersk og andalusisk – under ett og samme tak, og reise et hus å bo i.

Den kalediske gårdsplassen

Hjertet i huset er en gårdsplass i to etasjer som bæres av tolv håndsparklede søyler i gult, og krones av tolv hesteskoformede buer i synlig tegl, hvitt og rødt som veksler, på samme måte som Mezquita de Córdoba. Midt i gårdsplassen er det et fonten. Over det ligger en sirkulær åpning i etasjeskilleet som slipper inn naturlig lys i hele boligen selv når alle dører og vinduer er lukket. Fra taket henger, festet med en kjetting, en smijernslampe eieren hadde i tankene som et symbol på samholdet mellom bånd på tvers av kulturer. Og i taket over gårdsplassen, utskåret i relieff, en kamskjell: Camino de Santiago.

Buer kjøptes ikke inn. Formene ble laget her: budsjettet i jern beløp seg til tusen euro, så man kjøpte kryssfinerplater og fleksibel plast for hundreogtjue, man bandt et snøre til en blyant og tegnet kurvene for hånd. Totalt fire former. Teglene ble kuttet av eieren, én for én. Strimling (sparkling/strukturbehandling) og rengjøring av de tolv buene og søylene ble gjort for hånd, med biter av skumgummi fra en madrass.

Marmoren

Omtrent 260 m² hvit marmor fra Hellas dekker gulvene i de tre etasjene. Den kom i atten paller som en lastebil lastet av på fortauet rett foran. I løpet av månedene juli og august ble årenes mørke mønster avdekket, plate for plate, med pensel og vann, for å avgjøre hvilke som skulle være hele og hvilke som skulle kuttes på langs eller på tvers, avhengig av retningen på åren. Deretter ble de løftet opp tre og tre til henholdsvis første etasje, andre etasje og loftet. Eieren utførte kuttene personlig med en vannmaskin.

Trappene kombinerer trinn i rød marmor og hvite inntegnede felt (trefyll/risser), utført på stedet av en håndverksmurer for marmor, på samme måte som de buede åpningene i gulvet, laget for hånd. Sokkel på fasaden er portugisisk skarcillet (marmor med tilhogde/ru kanter), valgt som et minne fra morens besteforeldre. Badene er i grønn, rød og gul marmor, kombinert med hvitt på den øvre delen.

Smijernet

Rekkverkene til trappen og til lysgårdsplassen ble slått/hamret for hånd sammen med mesteren Luís: man merket sirkelen på papp, og med hammer mot ambolt ga man form til hver del, helt til man fikk kurven. Deretter ble det sveiset fast i etasjeskillet, stolpe for stolpe.

Hvem huset passer for

For den som forstår at det finnes ting som ikke lenger bygges. Kostnaden ved å gjenskape dette huset i dag – marmor i så stor mengde, kastanje, tegl bearbeidet for hånd, håndlaget smijern – ville være langt høyere enn kostnaden for et hvilket som helst vanlig byggeprosjekt, rett og slett fordi det finnes svært få håndverkere igjen som kan utføre det. Hver bue, hver marmoråre og hvert rekkverk rommer timer med arbeid, utholdenhet og omtanke fra den som bygde det. Det finnes ingen annen, og det kan ikke gjenskapes.